Ingvar Ambjørnsen har kommet med ei ganske så fiffig bok om en oslomann som bosetter seg på ei øy i utkantsnorge. Den tematikken (broforbindelsesdiskusjon, bygdeoriginalerer etc.) er beskrevet av mange forfattere, men Ambjørnsen retter fokus mot en mann med ukjent fortid, som har skiftet navn til Ulf Vågsvik av grunner bare han, samboeren Berit og politiet kjenner til.
På sin vei fra denne fortida har han reist opp floden Oridongo over lengre tid, en reise som handler om "passasjerenes indre syn og visjoner, satt opp mot ytterverdenens tid og rom, den tiden og det rommet som man må ligge stille om natten - og ikke vente på men forsøke å holde kontakten med."
Denne reisa presenterer han også for 12-åringen Tom som etter sin fars plutselig død, ikke sier et ord og ikke møter blikket til folk rundt ham.
Oridongo er en feberfantasert flod, og Ambjørnsens gir et bilde på den jevne motstanden floden gir mens man langsomt jobber seg oppover, dvs tilbake til omverdenen.
Straumen som flyter forbi verandaen her gir også motstand innimellom, men her veksler det jevnlig mellom motgang og medgang, og man må følge nøye med vannets tempo og retning for å komme i flytsonen :-)
Andre utsagn om boka:
Aftenposten sier at boken er fascinerende.
Nrk tar tak i det sårbare, og avviser spekulasjoner om at Ulf er en fortsettelse av Elling.
Dagsavisen er ikke overbevist.
Popular Posts
-
Det blir mindre og mindre krimlesing, og her ble jeg minnet på hvorfor. Stereotype karakterer, der de usympatiske er så lite tiltalende at m...
-
Da sitter jeg med ei rykende fersk bok hendene som er gitt ut på Bokforlaget Publica. Cecilie Bjørnstad har nettopp utgitt sin første roman,...
-
Vin, mat og leseglade damer. Denne gangen la bokelskere.no og kanonsamlingen "1001 bøker du bør lese før du dør" premissene for bo...
-
Påska 2010 er på hell, og kan oppsummeres med to ord: sol og veranda :-) Det må sies at utsikten her er upåklagelig. Mellom quizzing og flør...
-
Her har det aldri vært duer, men måkene hyler, ærfuglene kvekker moderlig, tjelden er ivrig, hegra er hes og innimellom dukker en skarv opp....
-
Det er tid for klassikere. Etter å ha lest ny og delvis merkelig nordisk litteratur i flere måneder, har jeg funnet fram Duun og Undset. Så ...
-
Da er jeg installert i ei fullt møblert leilighet i Cádiz. Jammen er våre miserable venner don Quijote og Sancho Panza pryd på stuebordet he...
-
For et herlig sammensurium av fransk landsbyliv, nasjonalisme, gourmetmat, bestialsk mord, viner, algeriske innvandrere, hulemalerier, gåsel...
-
Som uerfaren strikker, har jeg mye å lære. Blant rette, vrange, to rett sammen, en vridd sammen, tre felte masker på hver side av maskemarkø...