Innimellom er det fint å koble av med en krim, og Robert Wilson er kjent for å legge inn historiske lag i gåtene sine. Fra før har jeg bare lest "Den blinde mannen i Sevilla", som jeg likte både fordi miljøskildringene fra Sevilla er fine, og fordi han kobler inn forholdet mellom Spania og Marokko ca 40 år tilbake i tid - noe vanlige nordboere vet lite om. Dessuten har jeg anbefalt den til spanskelever fordi det flettes inn kulturkunnskap om mat, døgnrytme, drikkevaner, Feria de Abril, påska etc.
"De forsvunne hendene" er nummer to i serien om drapsetterforskerene Javier Falcón, og jeg er litt mer usikker på om utbyttet er like stort. Det er ikke en pageturner, jeg har brukt flere dager på å komme gjennom boka, og har aldri hatt problem med å legge den fra meg. Det blir etterhvert mange lik, og det er i seg selv greit nok, men her brukes både avløpsmiddel og septiktanker som drapsvåpen, og det er skikkelig ekkelt å tenke tanken helt ut....
Den russiske mafias grep om det spanske hvitvaksingsmiljøet er realitisk nok, og den historiske biten med statskuppet i Chile 11. september 1973 er fin, her blir det presentert fra en annen side enn den vanligste. Den siste avsløringen om det ene drapsofferets fortid er lite sannsynlig, og virker som et ynkelig forsøk på å dra plottet inn i storpolitikken.
Et annet aber med boka er at den har mange hentydninger til "Den blinde mannen i Sevilla", så man bør ha den frisk i minnet. Dessuten lager han en salig blanding av mange miljøer, så det blir vanskelig å holde tråden, her er CIA, FBI, russisk mafia, pedofiliringer, statskupp i Chile, Sveriges rolle i statskuppet og ikke minst korrupsjon og overlevninger fra Francotiden.
De flotte kulturbeskrivelsene er forstatt tilstede, man kjenner for eksempel smaken av gazpachoen han spiser til lunsj hver dag. Han viser også en fin innsikt i menneskets sinn.
Jeg har forsatt tro på Robert Wilson, men man kan kanskje hoppe over denne.
NRK er også inne på at den er tyngre enn forgjengeren, men står på egne ben.
VG har gitt den en 4-er, og påpeker at han drar inn veldig mange miljøer.
Dagbladet poengterer det psykologiske aspektet.
Popular Posts
-
Det blir mindre og mindre krimlesing, og her ble jeg minnet på hvorfor. Stereotype karakterer, der de usympatiske er så lite tiltalende at m...
-
Da sitter jeg med ei rykende fersk bok hendene som er gitt ut på Bokforlaget Publica. Cecilie Bjørnstad har nettopp utgitt sin første roman,...
-
Vin, mat og leseglade damer. Denne gangen la bokelskere.no og kanonsamlingen "1001 bøker du bør lese før du dør" premissene for bo...
-
Påska 2010 er på hell, og kan oppsummeres med to ord: sol og veranda :-) Det må sies at utsikten her er upåklagelig. Mellom quizzing og flør...
-
Her har det aldri vært duer, men måkene hyler, ærfuglene kvekker moderlig, tjelden er ivrig, hegra er hes og innimellom dukker en skarv opp....
-
Det er tid for klassikere. Etter å ha lest ny og delvis merkelig nordisk litteratur i flere måneder, har jeg funnet fram Duun og Undset. Så ...
-
Da er jeg installert i ei fullt møblert leilighet i Cádiz. Jammen er våre miserable venner don Quijote og Sancho Panza pryd på stuebordet he...
-
For et herlig sammensurium av fransk landsbyliv, nasjonalisme, gourmetmat, bestialsk mord, viner, algeriske innvandrere, hulemalerier, gåsel...