Eftersom jag är både moder- och faderlös och inte bara, som i den gamla
blueslåten, FEEL like a motherless child, började jag interessera mig
för mitt urspung.
Some day he´ll come along, the man I love. And he´ll be big and strong, the
man I love. And when he come my way, I´ll do my best to make him stay.
Jeg-personen er en ung kvinne som allerede på de første sidene viser at hun er splittet:
Dora är egentligen jag. En annan jag. Någon som gör sådant som jag inte skulle göra. Numera kallar jag mig själv Dora när jag vill markera att jag håller ett åvstand till den personen.
Tittelen på boka viser også at musikken har en sentral plass. Melankolien i boka tydeliggjøres gjennom bluesen, en musikksjanger som har oppstått blant afroamerkanerne i sørstatene tidlig på 1900-tallet. Da de ikke lengre var slaver, men livsbetingelsene var nok ikke gode for så mange av dem. Världshus er ikke noe vanlig svensk ord, og det kan forveksles med värdshus, inni boka viser Nordenswan at hun av og til leker med slike stavemåter:
Det er nok världshus i betydningen verdenshus hun mener knuses (krossat), og kanskje henspeiler det på det utenlandske opphavet som avdekkes, eller det kan være at hennes lille, trygge verden ramler sammen da sannheten kommer for en dag.Eller ska jag uttrycka det som att jag har avvecklats? Jag visar färre
tecken på avvikelse och min hjärne håller snällt på att avvek(l)as.
Er biologisk opphav så viktig for hvordan vi blir? Eller er det miljøet vi vokser opp i som er avgjørende? Harald Eia forsøkte å belyse dette i fjor, og Tore på sporet viser folk som leter opp sine røtter, og bruker det som tåredryppende underholdninge for "folk flest". Smaragda finner forferdre som hun ikke akkurat er stolt av, og verden raser sammen da hennes nære mormor får hjerneslag. Trangen til å lete opp ukjente slektninger settes opp mot behovet for å ha de som allerede er kjære i nærheten.
På kjøpet lærer vi litt om Åland, og øyas forhold til Finland, og litt om konflikten i Nord-Irland. Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris av det lille landet Åland, om den er en verdig kandidat kan diskuteres, og den kan ikke måle seg med Grimsruds fantastiske skildring.