Dette er verdenslitteratur, bokstavelig talt. Boka Rampejenta av nobelvinneren Mario Vargas Llosa er inndelt i sju kapitler, og den geografiske plasseringer endrer seg stort sett i hvert kapittel; Lima, Paris, London, Tokyo, tilbake til Paris og Lima igjen og til sist Madrid, med svippturer til Frankfurt, Brussel, Moskva, Helsinki, Berlin, Kairo, Lagos (kanskje) og Seoul.
Hovedpersonen kommer fra Lima og hans store drøm er å flytte til Paris og leve et rolig liv der resten av livet. Han er språkbegavet og jobber som tolk og oversetter, et yrke som passer perfekt til rammen Vargas Llosa har lagt til denne lidenskapelige kjærlighetshistorien. En tolk kommer aldri med egne meninger, oppgaven består i å gjengi innhold så korrekt som mulig uten fortolkninger. Simultantolker reiser mye, og omgås folk på reisefot. El jinete polaco (Den polske rytter) av Antonio Muñoz Molina har også en tolk i hovedrollen, og også han strever med rotløsheten som yrket og reisinga medfører. Disse to bøkene har flere likheter - begge viser en inderlig kjærlighetshistorie, om enn mer uforbeholden hos Muñoz Molina, Vargas Llosa legger inn en uendelig rekke forviklinger.
Vi følger altså to personer der han er forelsket i henne gjennom mange år, uansett sett om hun lyver, stikker av, sårer han på det groveste, og skifter identitet stadig vekk. De kommer begge fra fattige kår, hun verre enn han, og hennes store drøm er å gifte seg til penger.
Temaene vi møter er uforbeholden kjærlighet, troen på at penger gir lykke, og moralen er at penger ikke er alt, man må ha noen å være glad i...
Språk er sentralt, og i tillegg til alle språkene tolkene snakker, møter vi en gutt som er stum inntil han plutselig snakker to språk. Vi lærer en god del om Peru, noe om swinging London, Paris og Madrid er også flott beskrevet. Kapitlet om Tokyo viser byen fra en lyssky side. Likevel fikk jeg lyst på sushi :)
Dette er den første boka jeg leser av Vargas Llosa, og det blir definitivt ikke den siste. Spørs om resten blir på originalspråket....
Popular Posts
-
Det blir mindre og mindre krimlesing, og her ble jeg minnet på hvorfor. Stereotype karakterer, der de usympatiske er så lite tiltalende at m...
-
Vin, mat og leseglade damer. Denne gangen la bokelskere.no og kanonsamlingen "1001 bøker du bør lese før du dør" premissene for bo...
-
Da sitter jeg med ei rykende fersk bok hendene som er gitt ut på Bokforlaget Publica. Cecilie Bjørnstad har nettopp utgitt sin første roman,...
-
Det er tid for klassikere. Etter å ha lest ny og delvis merkelig nordisk litteratur i flere måneder, har jeg funnet fram Duun og Undset. Så ...
-
Påska 2010 er på hell, og kan oppsummeres med to ord: sol og veranda :-) Det må sies at utsikten her er upåklagelig. Mellom quizzing og flør...
-
Da er jeg installert i ei fullt møblert leilighet i Cádiz. Jammen er våre miserable venner don Quijote og Sancho Panza pryd på stuebordet he...
-
Som uerfaren strikker, har jeg mye å lære. Blant rette, vrange, to rett sammen, en vridd sammen, tre felte masker på hver side av maskemarkø...
-
Merkelig nok er fremmedfrykten blitt større de siste to åra, hvertfall hvis man skal bruke kommentarfeltet på internett som sannhetsvitne. F...