Litterære Dublin

Før jeg dro til Dublin, begynte jeg å lese en del bøker for å lære noe om mentalitet, kultur, historie og samfunn. Det er en veldig god måte å forberede en reise på, og jeg skulle ønske at jeg hadde tid til å lese flere bøker før avreise. Jeg rakk James Joyces Dublinere og Roddy Doyles Paddy Clarke Ha ha ha og hadde begynt på Doyles 57% irsk. De to førstnevnte er fine fordi de sier noe om Irland i fortida: Joyce rett før frigjøringsopptøyene i 1916, og Doyles bok er en oppvekstsroman fra arbeiderklassen på 60-tallet. Skal jeg anbefale bare én roman for å sette seg inn i dagens Irland, må det bli 57% irsk. Det er en humoristisk roman om nasjonal identitet, innvandring, multikulturelt samfunn, fordommer og båssetting.

I Writers museum gikk det opp for meg at Irland har fostrert mange flere berømte forfattere enn jeg var klar over. Irland har mottatt hele fire nobelpriser i litteratur. Verken James Joyce eller Oscar Wilde rakk å få den, men Yeats mottok den i 1923 for sin poesi og Shaw bare to år senere. Dramatikeren Samuel Beckett fikk den i 1969 og Seamus Heaney var sist ute i 1995.

Jonathan Swift (Gullivers reiser) og Berhard Shaw (Pigmalion - My Fair Lady) var irske og Dracula kommer fra Irland. Felles for forbausende mange av disse forfatterne var at de forlot landet i ung alder, men sluttet aldri å skrive om det. Flere tok seg en tur tilbake i ny og ned for å bli skuffet over tingenes tilstand.

Den viktigste romanen om Dublin er selvfølgelig Ulysses, det er en bok mange har begynt på, og jeg har ingen ambisjon om å være blant dem. For interesserte er det flere måter å følge denne romanen på. Det beste er å dra til byen på Bloomsday, men ellers i året er det mulig å følge fotsporene til Leopold Bloom.
Flere av de andre forfatterne har egne museum eller sentre, så Dublin er et velegnet reisemål for leseringer. Det er også perfekt å ta med ei bok på en av de mange irske pubene.