Alle har vi fjerne slektninger "over there", selv hadde jeg en gammelonkel som reiste over og aldri giftet seg. Så da han døde på 80-tallet, fikk alle tremenningene tusen kroner hver fra en onkel i Amerika - akkurat som i monopol.Nå leser jeg Vilhelm Mobergs bøker fordi de danner grunnlaget for musikalen "Kristina fra Duvemåla", og har jeg akkurat fullført første bok. Sanger derfra knyttet til den første boka er bl.a. "Duvemåla hage" fra starten og "Hemma". Forøvrig ble det laget en tv-serie som jeg så vidt har vage minner om.
Vi begynner på den smålandske landsbygda på 1850-tallet der store barnekull og uår vekker drømmen om å søke lykken et annet sted. Moberg lar oss bli kjent med flere personer som bryter opp av ulike grunner: armod, religiøst svermeri, horeri, sladder, umulige ektefeller og ønsket om å ikke ha noen herre over seg. Helt unødvendig ramser han opp de ulike grunnene på slutten av et kapittel - han har jo allerede gitt og årsakene gjennom hendelser de ulike personene opplever. Han skildrer utvandrernes forestilling om et land de egentlig ikke har noe kjennskap til - de kjenner ingen som har dratt før dem, og beretningene som kommer fra den nye verden er ikke alltid like realistisk.
I utgaven jeg leste er boka oppdelt i to bind, der det første tar for seg det svenske bondesamfunnet på 1850-tallet og det andre gir en inngående skildring av skipsfarten over havet. Det er ikke uten farer - skipet er lite og overlastet, skipperen fungerer både som lege og prest. Her er mye sykdom - først sjøsyke, deretter skjørbuk - det er lett å angre på det store valget de har tatt.
Et fint kapittel tar for seg drømmene til hovedpersonene - de er opptatt av veldig forskjellige ting, selv om de er i samme båt.
