Herrrlig lesning! Har lest en god del av Gert Nygårdshaug nå:- alle Fredric Drum/Skarphedin Olsen-bøkene
- Mengele Zoo og Himmelblomsttreet - skjønner jeg må ta avslutningen Afrodites basseng snart
- den siste var Prost Gotvins geometri
Nygårdshaug har reist mye og man lærer mye når man leser hans bøker. I Klokkemakeren synes jeg han har lyktes utrolig godt med prosjektet sitt. Her finner vi den magiske fortellerkunsten latinamerikanerne ble kjent for i sin "boom", og han blander det med en finurlig filosofisk vinkling og en skarp samfunnskritikk.
Et uforklarlig enormt hull i jorda sluker småbyens kirke og forstyrrer innbyggernes tid. Vi har alle et forhold til at tiden er relativ; minuttene snegler seg av sted når vi kjeder oss, og vi skjønner ikke hvor timene og dagene blir av når vi gjør noe vi liker. Dette fenomenet tar Nygårdshaug ut i sin ytterste konsekvens i denne boka. Alle innbyggerne får etterhvert ulik tid, til og med sola beveger seg forskjellig for dem. Hovedpersonen er en urmaker som etterhvert setter seg inn i de gamle sivilisasjonenes beregning av tid. Urmakerens kone deltar i en filosofiklubb, og der behandler de Heidegger og hans "Sein und Zeit". Dermed lærer vi som vanlig noe av forfatteren.
Kritikk av verdens matproduksjon er et sentralt tema, det vil på sikt skade jorda hvis vi fortsetter å prioritere kjøttproduksjon og oppdrettsfisk til fordel for korn. Forfatteren smetter inn budskapet sitt på finurlige måter. Vertshuset hovedpersonen pleier å oppsøke heter Det Gylne Aks og oksene utenfor huset er Belgisk Blå. Småbyen er navnløs, det samme er landet den ligger i og nabolandet. Militære fra den Mektige Allierte kommer for å ordne opp. At dette henspeilier på USA, levnes det ingen tvil om. De kritiseres for konsumering av biff og for lite vellykkede invasjoner.
Nygårdshaug kommer stadig tilbake til mayaindianernes kalender, som snart slutter - 21.12.2012 kl 11.11 er tidspunktet. Dette nærmer seg faretruende, og mayafolket selv er overbevist om at alle naturkatastrofene som rammer jorda nå for tida er et forvarsel på dette. I tillegg til dette aspektet, trekker Nygårdshaug fram at såing av korn har ligget til grunn for beregning av tid i flere kulturer. Samtidig antyder han ikke hva forklaringen på kornsirklene kan være, det spørs om ikke de er inspirasjonen for det store sorte hullet som rammer småbyen.
Illustrasjonen på bokas forside er fenomenal, Marius Renberg har latt seg inspirere av surrealisten Salvador Dalís La persistencia de la memoria
.En deilig, tankevekkende og fascinerende bok. Hittil det beste jeg har lest av Nygårdshaug, men da står som sagt Afrodites basseng fortsatt ulest.
