Dører kan stenges, åpnes, låses, låses opp, forsegles og hugges opp med øks. Det siste skjer etterhvert i Magda Szabós roman "Døren" fra 1987. Jeg tok NRK på ordet og begynte med denne forfatteren etter den skuffende Salvadoreña.
NRK hadde helt rett: her snakker vi stor litteratur!
Vi følger to ungarske kvinner med ulike karakterer. Det er en dør mellom dem både i konkret og overført betydning.
Den eldre, hardt arbeidende Emerenc lar ingen komme innenfor døra si, og i over halve boka er vi nysgjerrige på hva den skjuler. Men hun lar heller ingen komme innpå seg på det mellommenneskelige plan. Hun begynner som hushjelp hos jeg-personen, en jobb hun utfører gjennom 20 år. Jeg-personen er forfatter, en del yngre enn Emerenc, hvor mye kommer ikke fram. Hun er gift med en annen forfatter, og de har ikke barn. Det er imidlertid ikke forfatterekteparet som er i sentrum, men Emerenc, hennes livshistorie og mer eller mindre forståelige vesen. Hennes arbeidsgivere får stadige skyllebøtter og må trå meget varsomt etter ulike episoder.
Hun har opplevd at hennes to små tvillingsøsken ble truffet av lynet. Hun har gjemt rømlinger under krigen - med ulike raser og politiske ståsted. Hun har levd lenge med en ubesvart kjærlighet. Og - hun skjuler sin ensomhet bak sin lukkede dør.
I boka blir intellektet satt opp mot det praktiske og karrierejag mot omsorg. Å skrive bøker er ikke ordentlig arbeid, mener Emerenc. Til tross for at de er rake motsetninger, utvikler de to kvinnene er varmt vennskap, som ender med et utilgivelig svik. Eller var det nødvendig?
Szabó skilder dilemmaet som mange utsettes for: den viktige jobben eller omsorg for sine nærmeste? Åpningen tar fatt i den evige dårlige sammvittigheten som ligger der når det er for sent. Og beskrivelsen av ydmykelsen og nedverdigelsen som Emerenc utsettes for når døren slås opp, brenner seg fast i leseren. Døren har fungert for et stengsel for Emerencs følelser, og når den er borte blir hun enormt sårbar. Samtidig ser vi at folket i gata bryr seg om hvordan man skal få henne ut av situasjonen, de godter seg ikke over hennes ydmykelse, slik hun er redd for.
Det er lett å møte selv i døren i denne boka.
Aftenposten mener boka blir hos deg lenge.
NRK tar tak i kampen om å leve et verdig liv.
Popular Posts
-
Det blir mindre og mindre krimlesing, og her ble jeg minnet på hvorfor. Stereotype karakterer, der de usympatiske er så lite tiltalende at m...
-
Da sitter jeg med ei rykende fersk bok hendene som er gitt ut på Bokforlaget Publica. Cecilie Bjørnstad har nettopp utgitt sin første roman,...
-
Her har det aldri vært duer, men måkene hyler, ærfuglene kvekker moderlig, tjelden er ivrig, hegra er hes og innimellom dukker en skarv opp....
-
For et herlig sammensurium av fransk landsbyliv, nasjonalisme, gourmetmat, bestialsk mord, viner, algeriske innvandrere, hulemalerier, gåsel...
-
Som uerfaren strikker, har jeg mye å lære. Blant rette, vrange, to rett sammen, en vridd sammen, tre felte masker på hver side av maskemarkø...
-
Denne boka hadde jeg tenkt å styre unna, da jeg trodde at den lignet de forutsigbare bestselgerne for kvinnfolk av Hislop og Samartin. Det v...
-
Dører kan stenges, åpnes, låses, låses opp, forsegles og hugges opp med øks. Det siste skjer etterhvert i Magda Szabós roman "Døren&quo...
-
Påska 2010 er på hell, og kan oppsummeres med to ord: sol og veranda :-) Det må sies at utsikten her er upåklagelig. Mellom quizzing og flør...