Som alltid lærer man en god del når man leser Gert Nygårdshaug, noen synes bøkene blir tunge å lese, mens andre koser seg med å bli utfordret. Setningene kan bli veldig lange og språket tidvis tungt, men personlig liker jeg stilen. Denne gangen er det arkeologi, teologi, geometri og andre matematiske fenomen han fletter inn i en mer eller mindre drivende handling. Etter endt lesning kan nysgjerrigheten bli trigget på hvor grenselandet mellom fiksjon og realitet er. Ligger disse danske fortidsminnene på en rett linje? Og fortsetter den samme linjen til Hellas? Han fabulerer en god del om det gylne snitt, et matematisk fenomen som er tilstede i naturen og i kunsten. En god kollega av meg med fysikk, matematikk i fagkretsen har på oppfordring av ivrige elever laget et flott forelesning om dette fenomenet. Dette er blitt brukt i Den kulturelle skolesekken i fylket. Bela Bartoks Musikk for strykere, slagverk og celesta er derfor perfekt lyttemusikk mens man leser boka, da Bartok sørget for at høydepunktet kommer akkurat på det gylne snitt. Den gylne ananasen smaker bedre; regner man radene på en ananas, finner man 8, 13 eller 22 - tall Fibonacci og mange etter han liker godt. Fyrstikkesken er proposjonert det gylne rektangel, og det passer bra å finne fram den i disse stearinlystider. De matematiske utgreiingene ikke er mer detaljert beskrevet enn at det er mulig å henge med.I tillegg er religion og mystikk et sentralt tema. Hovedpersonen er prest, og hele handlingen begynner med at han oppsøker Santiago de Compostela på grunn av et mirakel som nylig har skjedd der. På toget dit møter han Kvinnen Lucienna, hans kvaler angående sin sølibatiske prestegjerning og tilbakeholdte seksualitet blir behørig behandlet. Vi møter ikke bare hans egne forvirrede følelser og påfølgende handlinger, men også en kvinnelig prest med enda større kvaler i lattervekkende scener. Scenene rundt hevnen på en katolsk prest er kanskje ikke like lattervekkende, men allerede før jeg kom til den scenen tenkte jeg på at en av prosjektene til Nygårdshaug er å problematisere sølibatet som fenomen. Boka er skrevet før det siste årets avdekkinger, men det har jo også tidligere vært klart at det har skjedd mye bak lukkede dører i den kirka.
Gert Nygårdshaug leker som vanlig en morsom navnelek. Hovedpersonen heter Gotvin og er prest, faren heter Kastor, og brødrene heter Ludens og Violon. Menighetsrådet i bygda består av Bråten, Markbråten og lederen heter intet mindre enn Magnus Stormarkbråten. Johanne Utbråten og Inga Sotteng er også medlemmer i menighetsrådet, men de tier slik de seg hør og bør i forsamlinger.
Miraklene står i kø; uforklarlige lys på himmelen, dinosauruser med blå gjenstander i hodet, tilfeldige bronsespisser. Om graviditet kan helbrede blodkreft kan vel i høyeste grad diskuteres.
En underholdende bok, som krever litt av leseren.
