Kjerringa mot Straumen

Adventstida pleier å være hektisk for de fleste. Her er det også flere konserter enn vanlig, og et stort antall karakterer skal settes. Utover det gjør jeg ingen juleforberedelser, og da blir det ikke så travelt :)

Det blir tid til å se på naboene som prøver å holde varmen. De holder seg tett sammen der de flyter med Straumen, og stikker hodene under vannflaten stadig vekk, der er det jo plussgrader...

Det er tid for adventskalender, og dagene starter med morsom hjerne- og googletrim. Adventsquizen til bygdas store Quizmaster er genial. Fantastisk måte å starte dagen på, hvis man bare våkner så tidlig :)

I dag lærte jeg at Saint-Saëns også har et Juleoratorium, så spotify har vist meg hvordan det høres ut. Air-satsen har noen nydelige strykelinjer og Tecum principium-satsen har et vakkert harpeakkompagnement. Og, ja - jeg har premium-versjonen av spotify....

Det blir tid til å være tante. Helgas store oppdagelse er at 8-åringer er klare for å lære strategispill for voksne - o lykke. Dette skal bli morsomt framover :D
Brettspill kan også kombineres med gode venner og vin. En del krefttilfeller i omgangskretsen er en påminner om at vi må ta være på hverandre, og nyte de gode stundene, ikke bare rekke alt mulig. Menyen var tvers gjennom kreftforebyggende: kokesjokolade, rødvin, kaffe, brokkoli og blomkål.

For å hjelpe min venn Toro på vei, tilsatte jeg buljong, ingefær (store biter som jeg fisket opp etterpå), fløte og en god slump med sherry - eller fino fra Jerez som det vel egentlig heter.

Forøvrig er husmorgenene fullstendig underutviklet og ambisjonene deretter, dermed blir ethvert husmortiltak behørlig feiret.

Bøker er en annen syssel man kan fylle denne lange adventstida med. Nå leser jeg to bøker samtidig, dvs jeg lytter til Innsirklingen av David og leser om Prosten fra Vanndal. Det pussige er at de to bøkene har flere likhetstrekk. Vi finner prester som tviler på om de skal fortsette å være prester og historiene fortelles pga en eller annen bestilling. Mer om dette når jeg blir ferdig med bøkene. Det ble hvertfall veldig mye kristendom her nå i adventstida, og det er kanskje som det hør og bør?
Det eneste som ligner på andres adventstid her, er strikking av julegaver. De to kjolene begynner å nærme seg ferdig prdukt. Så nå er det bare å skaffe riktige pinner til vesten. Etter en god del spilling, strikking og pc-bruk, kjennes skuldrene - er derfor ikke så effektiv som jeg tenkte....
På pc-en henger jeg stort sett på http://www.bokelskere.no/. Men facebook er jo også oppe, og da ble artikkelen "Samtalens tynne tråd" i Morgenbladet meget treffende. Og ikke minst illustrasjonen...

Anbefaler alle å ikke styre så mye til jul - da blir desember en rolig måned, med plass for masse kos :D

1. vinterdag

Å fastsette når en årstid virkelig begynner, kan være vanskelig. Det er allerede snart tre uker siden bilene lå strødd på veikanten fordi folk aldri husker at man må skifte dekkene på denne tida av året.

Dagen begynte i trønderhovedstaden etter en vellykket og hyggelig damekveld, og utenfor vinduet var det 15 cm snø. Småskoene fra i går var ikke akkurat noe heldig valg...

Utsikten fra verandaen er ikke noe dårligere når alt er hvitt. Flere har snakket om julestemning i dag, det er neppe trolig at det holder seg hvitt helt til da. Fargene ute ble en påminning om at årets julegaveprosjekt kan holde hardt. Snart begynner julemusikksesongen, og det er uvisst om hendene tåler kombinasjonen. Er nesten halvveis i prosjektet, så det burde gå bra :)

Indian summer

O herrlige septemberdag!
På slike dager frister det med båt. Hvis det noen gang skal bli båt på meg, skal det være mulig å ligge frampå, og motoren må være innebygd, slik at man enkelt kan klatre opp fra vannet. Utover det er det fint om det ikke kreves noe vedlikehold - det var rett og slett hele kravlisten...

Det er sjelden man ser tre slike båter på en gang her - et vakkert syn!

Mens båteierne inntok fjorden, gikk flere av oss på åpning på Nils Aas´ Kunstversted og deretter
på kafé. Av og til føler man seg riktig urban på slike steder. Å ta med en 8-åring på kunstutstillingsåpning er veldig hyggelig. Selv scorer jeg minus på IQ-tester der den visuelle intelligensen måles, men her legges det merke til detaljer, og humres over bildene. Det er heller ikke å forakte med et par saltstenger og mozell...

Noe grønt på verandaen

Noe grønt er observert på verandaen, og når en av mine handymenn kommer innom og sier at dette er sopp, er det nok på tide å vekke tiltakslysten igjen.

Så dagen startet med innkjøp av soppdrepende middel.

Deretter var 8-åringen penselhandtlanger, mens jeg beviste manglende høydeskrekk.

Det er lørdag, jobben legges helt bort, og det grønne på verandaen nå er et stadig større teppe!

Ansvarsfraskrivelse?

Da har e-kaillan kommet tilbake, etter at de forlot oss alle rett etter klekkinga i mai. Nå er avkommet blitt selvstendige, så da finner fedrene det passende å dukke opp igjen. Med lupe går det an å se et par eksempler ute i vannet...

Ansvarsfraskrivelse er et fint ord, og den første s-en her kalles fugeformativ, på norsk kan a-er, e-er og s-er binde sammen ord: innafor, julenek, ansvarsfølelse eller ansvarsfraskrivelse.

Fuge betyr flukt, og dermed har vi rykket tilbake til start: e-kaillan flykter fra ansvaret.

Jeg feiret herved e-kaillans tilbakevending med den største fugen av dem alle. Opphavsmannen hørte aldri dette, og det er kanskje noe av det han vil uttrykke?

Fra en bejaende livsnyter fikk jeg tips om kombinasjonen av rødvin og mokkasjokolade i går - han hadde sogar sjokolade i rødvinssausen. Det er så mye kreft på alle kanter at jeg i et snev av hypokonderi har sjekket hvilket kosthold som er forebyggende. Blant gulrøtter, brokkoli, blomkål og tomat har jeg funnet kokesjokolade, kaffe og rødvin. Så det har jeg proppet i meg siden skolestart. Nå da It´s Learning ligger nede, ble det helt umulig å jobbe i helga, strikkinga går sakte framover, mens sjokoladeinntaket øker proposjonalt. Vinen fortæres og jeg sitter i verandakroken og anser e-kaillans tilbakevending som et tegn på bedre tider. Ellers får ha importering av keiserpingviner som styresak i borettslaget :D

Ikke alltid hyggelige betraktninger

Det er kontrastenes tid.
Her er verdens fineste utsikt, men nå suser kystvakta, rødekors, heimevernet, helikopter forbi både på land og i lufta, noen også til fots i strandkanten.
En 21-åring fryktes omkommet ved utløpet av Verdalselva, to tilfeldig forbipasserende hoppet uti elva for å redde ham sent lørdag kveld, men måtte gi opp - det var for kaldt og for mye strøm.

Nå er SINTEF kontakter for å kartlegge strømningene i fjorden. Det kommer stadig flytende ting fra Verdalselva innover Straumen... ikke så veldig hyggelig å tenke på dette.

Samtidig våger de små dunnøstene seg til sentrum av Straumen her.... det er et motsetningsfullt liv.

Vårens nydeligste under

Dag-gamle e-unger som enda ikke tør dra ut på den store Straumen. Tangen er det tryggeste. Tre mødre er like i nærheten, og fedrene....?

Sola er kommet, varmen er kommet, grønne blader er kommet, e-ungene er kommet - og sommerferien ønskes hjerteligst velkommen <3

Om ikke verandaen har blitt fullstendig innviet hittil, er det på tide å krype ut for å bli der :-)

Den nye mannsrollen på Straumen

"De yre å de kryr tå karfølk"

Verpinga er i gang, ea går ett med naturen, så hunnene er ikke å se.

Hannene derimot flyter omkring og brisker seg. De har kommet seg helfjæret gjennom kurtiseringa, og ser ikke ut til å ha annet å gjøre enn å bli med Straumen fram og tilbake et par ganger i døgnet. Når de søte dunklumpene kommer om et par uker, stikker de - slik skikkelige mannfolk har oppført seg til alle tider. Da er sjøen grønnere i Beitstadfjorden, de skifter farge og kommer tilbake når avkommet ikke er helt hjelpeløse lengre.

For den feminine delen av Straumens homo sapiens nærmer det seg samling i kirketårnet. Det har blitt varmere i været, og det er på tide å klatre opp, hamstre altervin og ordne kølappsystemet for bygdas ungkarer. Så får vi se om det er på den tredje eller fjerde nattevakt de kommer.

Egentlig gjør det ikke noe at de stikker, "her e ailt mule uansjett" :-)

1. sommerdag

Båtfolket våkner til liv. Katamaran på vei gjennom sterk strøm.
















Endelig har temperaturen steget, og det er mulig å forstå hvorfor man bor i dette landet igjen...

Lærere har imidlertid fortsatt en måned igjen, og terningen skal kastes mange ganger før man virkelig kan nyte varmen. Jeg satt derfor dypt inne i ustødige spanske setninger da jeg så tre våghalser utenfor vinduet... ble dessverre litt sen med å finne kamera, de tre padlerne fikk god hjelp av naturkreftene, så de forsvant nesten ut av synet før jeg var tilbake. Jammen kom de ikke tilbake etter ei stund, da vannføringa var litt svakere. Noen er mindre glade i livet enn andre...

Det ser unektelig morsomt ut :-)